Kalsa Gårdsbakeri

Kalsa gårdsbakeri er kjent for verdens beste lemse – Ingerlemsa. Men de har også verdens hyggeligste sommerkafé i Såmmårstuggu og et helt unikt selskapslokale i Såmmårfjøset. At disse gamle bygningene med sjel og varme ligger rett i nærheten av vannet Aursunden, og det faktum at du kan få kjøpt fantastisk god mat her, gjør denne perla til ett av de stedene du bare må besøke i sommer. 

Åpningstidene i sommer er, søndager fra 23.6  til søndag 22.9: 
Kl. 11 - 17: Åpent i Såmmårstuggu med servering av rømmegrøt og spekemat, samt kaffe, lemse og kaker.
Det er også mulig å leie Såmmårfjøset som selskapslokale.

Lemse-gründere

Gründeren bak Kalsa gårdsbakeri er Tove Iren Gløtheim Ryttervoll og mannen Geir Magne Ryttervoll. Tove er kjent for å være ei dame som ikke gir seg. Har du sett henne på fotballbanen, i skiløypa, på jobb, eller i dugnadssammenheng, da har du møtt ei dame med en stor porsjon utholdenhet, ganske så mye stahet, mer enn normalt med pågangsmot og overraskende mye kreativitet.  Alt dette kom til nytte da Kalsa Gårdsbakeri ble til. Og starten på det hele var lemsa, og oppskriften Tove hadde arvet av mor Inger. 

Da Tove møtte odelsgutten Geir Magne, som hadde gård på Brynhildsvollen ved Aursunden, ble hun gårdkjerring på strak arm. I tillegg jobbet hun på Flokk og tok vakter ved Røros sykehjem.

«Etter noen år med dobbelt- og trippeljobbing, så ble jeg lei», sier Tove. «Det må da gå an å skape en arbeidsplass som kan kombineres med gården, og som gir meg mulighet til å være hjemme», tenkte hun. 

I 2008 bestemte hun seg. Hun skulle begynne med gårdsbakeri. Full av pågangsmot søkte hun Innovasjon Norge og fikk negativt svar. «Det er ingen i Norge som har levd av å bake lemse for hånd», var beskjeden hun fikk. «Det var som å få en knyttneve i magen», forteller Tove, «men inni meg sa jeg, fader heller, jeg skal vise dem!» Dette ble starten på et viktig samarbeid med Aud Kvalvik i Innovasjon Norge. Tove mener hun har fått uvurderlig hjelp og støtte til å gå skritt for skritt i utviklinga av gårdsbakeriet. 

 
Å skape verdier er ei sterk drivkraft

"Drivkrafta mi er at jeg vil skape verdier av det vi har rundt oss, og ta vare på det for framtida. Dessuten er jeg sikkert født 100 år for sent. Det hjelper også å være gift med en nevenyttig bonde. Der jeg har idéene, og ser for meg hvordan det kan bli, så skjønner Geir Magne hvordan det skal gjøres. Det gjør oss til et utrolig bra team!" sier Tove. 

I starten sendte Tove ut lemser til sykehjemmet og andre som sa ja til å teste tradisjonsbaksten. «Da fikk jeg beskjed om at jeg heller burde brukt geitemelk», ler Tove, «men jeg skjønte i alle fall at det ikke var nok å ha oppskrifta til min mor, Inger, jeg måtte være med henne å bake og lære alle triksene. Etter det fikk jeg mer dreisen på det, og ikke minst tro på meg sjøl.» 

 
Såmmårstuggu og Såmmårfjøset

Skal vi tro Tove gikk det slag i slag etter dette. Til å begynne med leide hun et lokale der hun bakte lemse og pjalt. Så bestemte Tove og Geir Magne seg for å restaurere Såmmårstuggu. «Det var enten det, eller å tenne på den. Huset var i så dårlig forfatning.» Tove rister på hodet. I 2012 var Såmmårstuggu ferdig restaurert og sommeren 2013 åpnet de sommerkafé hver søndag. Folk strømmet til og var svært fornøyde med det de så og spiste. «Like mye som at det var viktig å tjene penger på dette, så var det utrolig godt for meg å høre at folk hadde en fin opplevelse. Det hjalp meg med å tro på prosjektet. Jeg har også skjønt at det å gjøre folk glade, det gir meg positiv energi.» 

Som en ekte gründer, så stoppet ikke Tove der. Hun gikk på gården og så på Såmmårfjøset. «Jeg syntes jo at det var så fint. Jeg så at det var ei rønne også, selvsagt, med hull i taket og mye som var ødelagt. Men når jeg får med meg Geir Magne er det utrolig hva vi kan gjøre sammen.» Tove smiler, tydelig fornøyd. I fjor sommer åpnet de Såmmårfjøset, som folk kan leie som selskapslokale til ulike anledninger. 

 
Sterke damer

Er du på besøk på Kalsa, så kan det hende du får besøk av karakteren Brynhild. Brynhild var dama som ryddet gården for 450 år siden. Hun kom alene med tre gutter og bygde seg tak over hodet. «Når jeg forteller historien om henne, så renner tårene hos mange,» kan Tove avsløre. Hun har også vært en inspirasjonskilde for Tove selv, sammen med Toves bestemor, Inga Nordgård fra Trysil.«Hver sommer var jeg på setra til bestemor Inga. Hun bakte fersk stump til oss hver morgen, plukket bær og laget syltetøy. Hun melket kyr og geiter, og laget ost. Å være hos henne var som å være i himmelen. Hun jobbet hardt og mettet alle. Disse barndomsminnene har nok preget meg i forhold til hva jeg holder på med selv nå,» tror Tove. «Jeg er og har vært omgitt av disse sterke damene: Inga og mamma Inger, som tok vare på oss fire barna da faren min døde og vi fortsatt var små. Og ikke minst Brynhild. Jeg kjenner jo igjen slitet, styrken og utholdenheten som disse damene har hatt, så da gir det mening for meg å fortelle Brynhilds historie til de som nå kommer og opplever Såmmårstuggu og Såmmårfjøset.»