Om

Lars Mytting, en av vår tids store historiefortellere, kommer til Litteraturfest Røros torsdag 12. september. I samtale med Marianne Moseng Breigutu vil han ta oss med inn i Hekne-universet. De vil samtale om alle tre bøker i trilogien: Søsterklokkene, Hekneveven og Skråpånatta.
Vi møter den sterke og lengtende Astrid Hekne, følger livet til den en gang så unge og framtidsretta presten Kai Schweigaard, vi opplever framskrittene i den vesle bygda i Gudbrandsdalen, og vi får kjenne angiveriet og sviket på kroppen i det landet går inn i en ny krig. Og under det hele ligger profetien om Skråpånatta som en gang skal hente inn oss alle.

Lars Mytting er født på Fåvang i Gudbrandsdalen i 1968. Han debuterte med romanen Hestekrefter i 2006. Hel ved (2011) ble en internasjonal bestselger og fikk bokbransjeprisen i Storbritannia for årets beste sakprosa. I 2014 mottok han Bokhandlerprisen for romanen Svøm med dem som drukner, som er utgitt på 17 språk og kom på The Times' bestselgerliste. I 2018 utkom Søsterklokkene og i 2020 Hekneveven, de to første bøkene i romantrilogien fra Gudbrandsdalen, Skråpånatta (2023) er det siste og avsluttende bindet.
Til sammen er Myttings bøker solgt i over én million eksemplarer og utgitt på 23 språk, og i 2022 ble han tildelt Doblougprisen.

Søsterklokkene (2018)
Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden.
I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer.
Søsterklokkene er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.

Hekneveven (2020)
Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.
Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.
Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.

Skråpånatta (2023)
Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.