Møt operabonden fra Opera di Setra

Fra forfallen seter til storslått opera

Arne Eggen er bonde emeritus på garden Eien i Tylldalen. Han er utdannet agronom og agrotekniker, men har også samlet vekttall innen reiselivet. Kobler du dette med musikkinteresse, kreativitet og arbeidsvillige venner og familie, så blir resultatet en storslått opera på ei seter langt inni Svarthammerlia – bedre kjent som Opera di Setra.

Bonde og operasjef  

Vi møter Arne Eggen på garden Eien i Tylldallen. Garden har vært i familien i mange generasjoner og nå er det datter Marit Eggen som har overtatt. Men hvordan kom opera inn som bigeskjeft for gårdbrukerfamilien?

«Det begynte med at vi ville gjøre noe med setra, siden den sto til nedfalls. Stein Kåsin og jeg hadde allerede firmaet Turskredderen, hvor vi skreddersydde opplevelser for gjestene våre. En sommer lånte vi ei seter og arrangerte en operakonsert på terrassen der. Sangerne var sønnen min, Lars Eggen, og mange av hans venner, bl.a. Kirsti Sæther og Marianne Pentha. Og så kom det overraskende mange folk. Da tenkte vi at dette må vi fortsette med!» forteller en engasjert Arne Eggen. Han skjønte fort at skulle dette bli et permanent konsept måtte de gjennomføre på sin egen seter i Svarthammerlia. Da var det bare å brette opp ermene og bygge om det gamle fjøset til en operascene. Etter et par år ble det klart, og de la om gårdsdrifta til å ha mjølkefri om sommeren og kalving på høsten – alt for å passe inn med ei ukes operaforestillinger. Sommeren 2011 ble den første konserten spilt og i 2013 så den første helaftens operaen sitt lys med Barbereren fra Seviglia.

Utfordring uten strøm, do og vann

Det er mange praktiske utfordringer ved arrangementet, siden setra i Svarthammerlia hverken har hatt strøm, do eller innlagt vann.
«I starten holdt vi på med lommelykter og stearinlys når vi skulle lage kaffe, forteller Arnes beste støttespiller, kona Grethe Kristin Graven. «Noen ganger har jeg tenkt at det kunne vært enklere å bruke låven hjemme», legger hun til, «men det hadde jo ikke blitt den samme opplevelsen.»  Den beste tilbakemeldingen de har fått var fra ei dame som kom på premieren og kjøpte billett dagen etterpå også. «Du skjønner, i går så jeg bare på naturen, så jeg måtte komme en gang til for å se forestillingen», var forklaringen. 
Praktiske utfordringer er det nok av. De skal skaffe overnatting i Tylldalen til alle aktørene i operaen, og det blir nesten 25 personer med familie. Rundt påske starter bakingen, og produksjonen teller 1000 pjalt og 40 kringler. De trenger ca. 25 frivillige hver eneste dag under arrangementet, som hjelper til med parkering, billetter og servering. Ifølge operabonden så bygges det også noe nytt hvert år.

«Det første året var jeg ikke ferdig med snekkeringen da publikum kom. Jeg fant fort ut at det måtte jeg slutte med! Nå har vi blitt flinkere til å planlegge, så nå har vi nettopp montert solcelleanlegg, og så blir det nye doer i år,» forteller gründer og gårdbruker Eggen.

Proffe etter ti års drift

Etter ti års drift er Opera di Setra profesjonalisert. De har fått et eget styre og de planlegger to år frem i tid. Neste år er det operaen Et fjelleventyr som står på programmet. Dette var Norges første syngespill, og den foregår også på ei seter.  Med god planlegging kan de tidlig leie inn de beste kreative kreftene, både på og bak scenen, og de kan legge ut billettene til sommerens forestilling i desember. Da er det mange som kjøper opplevelser i julegave.

«Gjennom mange år har vi klart å opparbeide oss litt egenkapital også, i tilfelle det skjærer seg. Vi har jo ingen statlige midler og er avhengige av å selge billetter,» medgir operasjefen. «En annen utfordring for oss er at vi driver gard her også, og bondens arbeid er på det mest hektiske akkurat når Opera di Setra foregår. Jeg skjønner godt at det ikke er så mange bønder som tenker denne tanken videre: Operaforestilling, ja, det kunne jeg hatt på setra hver sommer», ler Arne godt.

Nå har sønnen, operasanger Lars Eggen, og hans kone, pianist og komponist Eva Holm Foosnæs tatt over produsentansvaret. Men også de må være med på snekring, maling, traktorkjøring og alt annet en operaproduksjon på ei seter krever. Produksjonen har hatt samme regissør og koreograf i 7-8 år, og det fungerer veldig bra. «Hos oss er det mange begrensninger, så vi må finne de som ser mulighetene», erklærer Arne.

 

Det umulige er mulig

«Vi nyter godt av den dugnadskulturen som allerede finnes, for i Tylldalen hjelper folk hverandre. Hvis ikke bygdefolket hadde vært med, hadde det ikke gått», slår operabonde Arne Eggen fast. Han forteller at det er flere utfordringer med syngespill i friluft, men at de er heldige fordi Lars og Eva har så mange gode sangere i sitt nettverk. Det er ikke for alle å reise fra de store scenene til det gamle fjøset i Svarthammerlia. Sopran Gunda-Marie Bruce, som har vært med i flere sesonger, slår fast: «Jeg trenger ikke å drive med ekstremsport når jeg er med på Opera di Setra. Det er kaldt, det er vind, det kommer mygg i munnen når jeg skal synge. Jeg har ingen drahjelp.» Likevel kommer hun igjen år etter år. Arne tror det har med samholdet å gjøre. «Når du er utslitt kan du likevel tenke at det er fint å være med i et «vi» her hos oss. Det er jo ofte det som holder familie og hjelpere gående også, i tillegg til at vi skaper en unik opplevelse for folk.»

Opera di Setra setter hele regionen på kartet, og to ganger er de nominert til Kritikerprisen for teater, musikk og dans. «Det største for meg er å være nominert sammen med skuespiller Gjertrud Jynge», erklærer Arne Eggen, som likevel kan være stolt over alt som seteroperaen har skapt, og fortsetter: «Opera var tidligere noe for fiffen, men dette har vi klart å gjøre folkelig. Samtidig blir de som kommer overrasket over at det er så høyt nivå på scenen. Kombinasjonen mellom det å sitte i et amfi og oppleve seterstemningen med ku og natur, det får du ingen andre steder.»

Vil du oppleve Opera di Setra?

Kjøp billetter her.