Velkommen til reiseruteplanleggeren. Du kan bruke dette verktøyet til å lage din egen reise.
For å lage din egen reiserute, klikk Legg til reiseplanlegger for å legge til et produkt i reiseruten.
Du er her: Se og gjøre Turer Kanoturer
Velg kano, pakk sekken og ta med kart og kompass. Rett utenfor Røros venter 6000 kvadratkilometer villmark fylt med mange hundre år med historie.
Padle gjennom verdensarven på en kanotur du sent vil glemme.
Bare lyden av årene som treffer vannet bryter stillheten når du padler innover Langtjønna nord for Femunden. På begge sider står glissen furuskog med kortvokst lyngbunn og kampesteiner så langt øyet kan se.
Norge er mest kjent for sine flotte turer i fjell over tregrensa, men ifølge Norges største grunneier Statskog er 43 prosent av Norges landareal er faktisk dekket av skog og trær. Det mange ikke vet er at det i disse skogen står en rekke buer og koier som tidsvitner over århundrer med skogdrift og annen menneskelig aktivitet. Noen av dem er sterkt preget av tidens tann, og funger ikke til annet enn minner over en svunnen tid. Men mange er og holdt vedlike, og gjort i stand for at du skal kunne slå deg ned når du går på tur i norsk natur.
Lorthølbua, Femundsmarka. BILDE
I 1980 ble Bergstaden Røros oppført på UNESCOs liste over verdensarvsteder. 333 år med gruvedrift og byjordbruk hadde skapt en helt særegen by på fjellvidda. Bergstaden har bevart mye av sitt opprinnelige preg med gatemønster anlagt på 1600-tallet, og trehusbebyggelse fra 1700- og 1800-tallet. I 2010 ble verdensarvområdet utvidet området rundt, som kalles Circumferensen. Bakgrunnen var at Circumferensen er viktig vitnesbyrd om hvordan gruvedriften har foregått, og hvordan menneskene har tilpasset seg fjellandskapet, naturen og et kaldt klima.
Her kan du lese mer om Norges verdensarvsteder.
Statskog har rundt 130 åpne buer og koier på landsbasis, og du finner nærmere 20 av dem i Langtjønna Landskapsvernområde og i Femundsmarka Nasjonalpark i grenseområdet mellom Innlandet og Trøndelag. At de er åpne, betyr at du kan overnatte helt gratis.
– Fram til 1990-tallet var dette nærmest en godt bevart hemmelighet, sier Geir Wagnild.
Som Statskogs eiendomsansvarlig for drift og forvaltning i dette området, er Geir lommekjent i Femundsmarka og Grenselandet.
Det var internett som sørget for at «hemmeligheten» spredte seg raskere. Femundsmarka nasjonalpark har derfor en oversikt over krypinnene, som gjør dem lettere å finne for deg. Disse finner du også med kano som framkomstmiddel.
Det er enkle kår, ofte trebenker å sove på, noen ganger jordgulv, og plass til alt fra to til femten stykker. De som står i skogen var gjerne opprinnelig brukt av tømmerhoggere og tømmerfløtere, mens andre er bygd som jakt- og fiskebuer eller er satt opp i nyere tid til turformål.
– Det er «førstemann til mølla» som gjelder, men du har vikeplikt når du har bodd der et døgn og det kommer nye gjester, sier Geir Wagnild.
I utgangspunktet er det gratis å bo i de åpne koiene. Alle er velkomne, og det ligger også informasjon om hvordan du kan betale et frivillig beløp om du ønsker det.
Mange har et besøk til Røros høyt på lista over drømmereisemål. Kobberverket her var i drift i 333 år, og i 1980 havnet Bergstaden Røros på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Allerede i 1646 ga Christian IV, som var konge i den dansk-norske unionen, Røros Kobberverk enerett til naturressursene innenfor en circumferens med radius på cirka 44 kilometer.
Denne utvinningsretten gjaldt samtlige malmforekomster i området, og bruksretten til skogene deriblant til bruk som brensel i gruvene og smeltehyttene. I 2010 ble hele circumferensen innlemmet på UNESCOs liste, og verdensarvområdet Røros omfatter nå et areal på over 6000 kvadratkilometer inkludert flere av Statskogs åpne buer og koier.
Padler du fra Synnervika helt nord i Femunden, videre inn Nordvika, og via Langtjønna mot Feragen, havner du midt i den imponerende verdensarven. Ifølge Røros Museums- og historielag, begynte kopperverket på Røros tidlig å interessere seg for skogressursene langs Femunden. Allerede i 1688 kom de første planene om bygging av fløtningskanaler som gjorde det mulig å fløte ved og tømmer fra Femunden, gjennom Langtjønnavassdraget og videre til Hådalsvassdraget som ender i Røros.
Arbeidet ble først påbegynt i 1714, og sluttført i 1766, og fløtningsanleggene mellom Femunden og Faragen består i dag av i alt fire tømmerrenner. Er det nok vann kan du i dag passere med kano, hvis ikke må kanoen bæres på land. Vær oppmerksom på at den kan kile seg fast, og da blir alt du har med deg vått.
Enten du går i skogen eller på fjellet, husk alltid å følge Fjellvettreglene når du ferdes i norsk natur.
#1 Planlegg turen og meld fra hvor du går.
# 2 Tilpass turen etter evne og forhold.
# 3 Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
# 4 Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
# 5 Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
# 6 Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
# 7 Bruk kart og kompass, vit alltid hvor du er.
# 8 Vend i tide, det er ingen skam å snu.
# 9 Spar på kreftene, og søk ly om nødvendig.
Lenge hadde tømmerfløterne det kummerlig i Femundsmarka, men på slutten av 1800-tallet ble det satt opp flere fløterbuer. En av dem var Langtjønnbua som ble oppført i 1890-åra, og som du i dag har mulighet til å overnatte i.
– Vi restaurerer primært for å ivareta kulturminner, så drar friluftslivet nytte av de i samme slengen, sier Geir Wagnild.
Det var i 1936 eierskapet av Femundsmarka ble overdratt fra Kobberverket på Røros til den norske staten som et ledd i saneringen av gjeld, forteller Geir. Statskog samarbeider nært med Nasjonalparkforvaltningen og også Riksantikvaren rundt fredning av utvalgte bygninger som eies av Statskog. Åtte av disse ligger i Røros kommune og sju av dem kan du besøke i Langtjønna landskapsvernområde og Femundsmarka Nasjonalpark, deriblant Furubakken, Langtjønnbua, Litjrennbua og Lorthølbua.
– Buene forteller historien om behovene på de ulike punktene i marka, forklarer Geir.
– Buene har vedovn, og Statskog og Statens naturoppsyn kjører inn ved, sier Geir Wagnild. Hovedregelen er at du rydder etter deg, bærer inn ved til nestemann, og tar med søpla hjem. Geir understreker at du ikke kan regne med at det er ledig, for det kan være stor trafikk. Du kan også risikere å måtte dele buene med andre.
– Alle bør ha med telt som alternativ til overnatting, sier han.
# Så lenge du opptrer hensynsfullt og varsomt gir allemannsretten deg rett til å ferdes i utmark i Norge hele året. Med utmark menes områder som ikke er dyrket.
# Du kan plukke blomster, planter, bær, sopp og røtter av ville urter for å ta med hjem, eller plukke nøtter om de spises på stedet. Det er egne regler for plukking av multer i Nordland, Troms og Finnmark.
# Retten omfatter ikke jakt eller fiske i ferskvann, men alle kan fiske i ferskvann der det kan løses ut fiskekort. Du kan fiske gratis i saltvann hele året til eget bruk.
# Du kan sette opp telt hvor som helst, så lenge du er minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte. Skal du overnatte samme sted i mer enn to dager må du huske å spørre grunneieren om lov. Det gjelder ikke høyfjellet eller langt fra bosatte områder.
– Det er første natt vi skal sove i en gratiskoie. Det ser veldig lovende ut, men underlaget er tynt og det kan bli litt hardt å sove på trebenkene, ler Eric van der Munnik. Sammen med Lody Teewen er han på en 20 dagers fottur i Femundsmarka. Nå skal de sove i Langtjønnbua, den eldste av fløterbuene i skogene her. Det er første gang de to nederlenderne er i Norge, og begge har latt seg bergta av den vakre naturen. De har med telt, men de visste om koiene og buene:
– Hyttene er et fantastisk tilbud, og jeg liker tanken på at det er gratis. Jeg håper folk behandler dem bra, og forlater dem slik de finner dem, sier Lody Teewen.
Vil du padle langs de historiske vassdragene i Femundsmarka og Langtjønna Landskapsvernområde, er det fint mulig å dra på egenhånd. Trenger du å leie kano og utstyr, kan du blant annet kontakte Røros turistkontor som veileder deg videre eller leie av Røros Guide.
Enten du ferdes til lands eller til vanns i Femundens vidstrakte skoger, tar det ikke lang tid før du finner roen i den ekte, norske villmarka. For selv om du rett som det er møter på spor etter menneskelig virke gjennom hundrevis av år, er du likevel langt unna folk. Her bor det jerv, og av og til streifer en bjørn forbi.
Er du riktig heldig får du se den lille svensk-norske moskusflokken som innimellom kommer innom. Større sjanse er det likevel at du får se ender, bever, eller at en kongeørn sirkler over deg langt der oppe på himmelhvelvingen. Eller kanskje du møter på elg, eller en av de mange tusen tamreinene som lever langt inne i ødemarka store deler av året.
Ha også med deg en fiskestang i sekken, for under overflaten skjuler det seg både ørret, røye, harr, abbor og gjedde. Når mørket legger seg rundt furuleggene er det godt å kjenne varmen fra bålet. Det er lett å la seg forføre av de dansende flammene, men du må ikke glemme å rette blikket mot stjernene av og til. Noen ganger kan du også i Femunden få oppleve at det er nordlysets trolske danseoppvisning som tar deg med inn i natten.
En kanotur du aldri vil glemme ligger og venter.
Redaksjonens anmerkning:
Vær obs ved tømmerrennene. Det kan være vanskelig å padle der både ved høy og lav vannstand. Det sikreste er å bære kanoen rundt. Da risikerer du ikke å få vann i kanoen, eller å skade deg.
Peder Hiorts gate 2
7374 Røros
Telefon: +47 72 41 0000
Email: post@rorosinfo.com
Mandag - Fredag: 10.00 - 16.00 (10.00 - 17.00)
Lørdag: 10.00 - 14.30 (10.00 - 16.00)
Søndag: Stengt (10.00 - 16.00)
© Visit Røros og Østerdalen 2024. Copyright