Rørosmartnan

Hva er det som gjør at 80.000 personer besøker Røros i løpet av fem dager i februar? 
Hva er det som gjør at forbønder og lasskjørere kommer til Røros med hest og slede fra Sverige, Østerdalen, Gudbrandsdalen, Hedmark, Gauldal, Selbu og Tydal?
Svaret på begge spørsmålene er - som du sikkert skjønner – Rørosmartnan. I 2023 arrangeres vintermarkedet for 168. gang, fra 21. - 25. februar på Røros.

Se her for mer informasjon og program 

VINTERMARKED

Rørosmartnan kombinerer folkeliv, handel, kultur og tradisjoner på en måte som du ikke kan oppleve noe annet sted. Verdensarven Røros bergstad danner en unik ramme for folkefesten som arrangeres nest siste tirsdagen i februar hvert år.  

Hit kommer 250 utstillere som selger alt fra lokal mat og håndverk til ullklær, traktorer, badstuer og smykker. Rørosmartnan bugner av kulturelle begivenheter hele uka og hele døgnet. I tillegg til over 80 konserter og dans på hvert hjørne får du oppleve ekte martnasstemning med buskspell og historier i de gamle ferdasgårdene. Hvis du reiser med barn er Thomas Tivoli og sledetur med reinsdyr populært. Mange barn liker også å prøve seg på aktiviteter som bokbinding og snekring, og da er Kurantgården nederst på Malmplassen det rette stedet.  

 

LANG HANDELSHISTORIE

Røros Kobberverk ble etablert i 1644 og både Verket og befolkningen trengte tilførsel av materialer og varer av alle slag. Slik ble Røros et viktig handelssted for både svenske og norske bygder. Som et resultat av mange års ulovlig handel ble Rørosmartnan arrangert for første gang i 1854.  

FERDASGÅRDER 

Enkelte gårder hadde ekstra stor plass til losjerende, og i disse gårdsrommene var det ofte bygd en egen stall (ferdasstall) til de reisendes hester. Gjennom hele vinteren kom lasskjørere i store følger med malmlass, vedlass, proviant og handelsvarer. Transporten foregikk helst på vinterføre med hest og slede, etter islagte elver, sjøer og myrer. Hundrevis av lasskjørere fraktet tusenvis av lass til og fra Røros hver vinter. 

Det var i ferdasgårdene at folket samlet seg for handel, spell og sosialt samvær, og disse gårdene regnes fortsatt som selve bærebjelken og opphavet til Rørosmartnan. I dag er det travelt i mange gårdsrom på Røros. Her står det hester i stallen, kaffe kokes på svartkjel over bål og du får gjerne servert vertenes matspesialiteter.  

LASSKJØRERE OG VERDENSARVEN

Da Cirkumferensen ble en del av verdensarven i 2010, ble Vinterleden (Falun – Røros) plukket ut som representant for alle kjørerutene i området. Lasskjørertradisjonen ble anerkjent som en viktig del av vår immatrielle kulturarv, og gjenopptakelsen av den tradisjonelle kjøringa revitaliserte de gamle ferdasgårdene på 2000-tallet. Dette har ført til et sterkere kvalitetsstempel på Rørosmartnan, og det er her du får den ekte og unike opplevelsen som bare bergstaden kan gi.

Velkommen til Rørosmartnan!