Hos Sandbakken Sanatorium på Tönset tar gjestene «styrtebad». Dette var datidens spa. Foto: Ukjent/Anno Musea i Nord-Østerdalen

 

I reiselivets spede start dro folk på «spa» i Østerdalen

Visste du at turister oppsøkte «spa» i Østerdalen for over 100 år siden? Og at å gå tur ute i naturen var et botemiddel for å få folk til å slutte å drikke? Eller at det på Tynset var tjukt av hoteller, fine restauranter og yrende liv etter at jernbanen kom?
– Noen tror at hvis vi går langt tilbake i tid, så reiste ikke folk. Vi tenker på den sterke norske bonden som «aldri forlot sine fedres jord», og at de fleste var «heimføinger». Men verden var nok mye mer i bevegelse da, enn vi kanskje liker å tro, sier konservator Kirsten Frønes ved Anno Musea i Nord-Østerdalen.
 

Rørosbanen åpner opp for turisme

Kirsten Frønes forteller at reiselivet blomstrer da Rørosbanen åpner i 1877.

 

 Med overnattingsstopp for toget på Tynset, popper det opp hoteller.På det meste er det 15 overnattingssteder på Tynset. Her fra Brugata. Foto: Rachel Haarseth/Anno Musea i Nord-Østerdalen

– Rørosbanen skal knytte sammen Kristiania og Trondheim, og skal egentlig gå over Kvikne. Men kobberverket på Røros punger ut for at jernbanen skal ta omveien innom Røros. Det er viktig for dem med tilgang på havner for å skaffe seg koks og kull. Samtidig blir dette startskuddet for en form for masseturisme, sier Frønes.

På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet var det for de fleste dårlig med fem uker ferie og ovale helger. Før hadde feriereiser vært for de privilegerte, men dette endrer seg med jernbanen.
– I byene er det arbeidere, og de tjener jo penger. Noen av dem reiser, og selv om de ikke har mye ferie, så hender det at de tar seg fri. Med toget så ble det jo også mye enklere å planlegge å ta seg en tur, forteller Frønes.
 

Tynset blir en by full av tilbud

Forfatterne og ekteparet Arne og Hulda Garborg var noen av de fremste intellektuelle i Norge mot slutten av 1800-tallet. De holdt til i Oslo, men kom oppover med toget til Tynset, og er dermed et eksempel på turister som fant veien til Østerdalen.
– De slo seg ned på Kolbotn, ved Strålsjøåsen ved Savalen. Arne var riksrevisor og satt med regnskapet til Rørosbanen som ble dyrere enn tenkt. Han slo fast at det beste med den var at det bare tok 11 timer fra Kristiania til Auma stasjon (Tynset), forteller Frønes.

 

 Også til Tolga kommer det turister. Som her i Hodalen der turister møter gårdsfolk på Bakken gård i1920. Foto: Ukjent/Anno Musea i Nord-Østerdalen

På den tida er det mulig å kjøpe to billetter. Hurtigtoget går hele veien til Trondheim, mens det vanlige toget ikke kan kjøre om natta, og må ha stopp på Tynset underveis.
– Toget kom i åttetiden på kvelden og sto på perrongen over natta. Så veldig mange kommer til Tynset, og rundt stasjonen vokser det derfor fram en by med hoteller og restauranter. På det meste var det 15 overnattingssteder her. Men også tesalong, bakeri, barberer og andre tilbud, sier Frønes.
Også før jernbanen åpnet kom det «turister» til Nord-Østerdalen. I 1799 kommer den omreisende forskeren og engelskmannen Thomas Malthus til Tynset og lar seg begeistre av en kalvestek han får servert.

– På Tangen på Neby gård får han servert en kalvestek på engelsk maner, og de har franske viner i kjelleren. Det faller virkelig smak, og han er nok ikke den første driveren Melchior Tangen har traktert godt, forteller Frønes.
 

Drar på spa og går tur i naturen

Konservatoren viser til at Nord-Østerdalen og Røros var et tynt befolket område før det ble funnet malm i Storwartz på Røros i 1645.

Fra 1600 tallet får vi en voldsom eksplosjon av folk som kommer til området. De tar med seg kulturer og impulser som vi kan se igjen mange steder den dag i dag. Alt fra fargebruk i interiørmalerier, der prøyssisk blått, et syntetisk pigment oppfunnet i 1720 og som kostet en liten formue, ble malt på små østerdalsstuer til at det ikke var helt uvanlig å kle seg i stakker av engelsk ulldamask, stoffer som også brukes i kvinnebunaden fra Nord-Østerdalen. Dette er eksempler på at det kom stadig nye impulser til området, og de lokale tar til seg det verden har å by på. Noen tror at nordøsterdøler er innadvendte og trauste, men egentlig er man veldig innovative, og har vært tidlig ute med for eksempel robotfjøs og andre teknologier også i moderne tid, sier Frønes.

 

 Fortsatt lever den tidlige reiselivsperioden i Østerdalen. Steien Hotel på Alvda fra 1878 drives den dag i dag, og er ett av tre gjenværende jernbanehotell i sveitserstil i Norge. Foto:Amalie Skavang

Hva gjorde turistene som kom til Østerdalen? Jo, mange dro faktisk på spa. Eller gikk tur.

– Folk kunne ta inn på Sandbakken Sanatorium i Tynset som tilbød «styrtebad» og svømming i tjønna ved gården. Mange forbinder nok sanatorium med behandling mot tuberkulose, men dette var datidens spahotell. Borgerlige fruer kunne ta med seg barna hit, og sitte på luftige balkonger. Ellers gikk de på tur i naturen som også var noe staten ønsket for å få folk til å slutte å drikke alkohol. Folk måtte lære seg å bruke
friheten sin på en frisk måte, sier Frønes.

Også utenlandske turister finner veien til Østerdalen. Engelskmenn drar på elgjakt. Tyskere kommer og ser på seterdriften. Folk reiser med hest og slede.
 

Sporene etter reiselivet finnes fortsatt

 

I dag er det ikke like mange hoteller igjen på Tynset. Men Kirsten Frønæs sier at det fortsatt finnes spor etter livet som var før.

 Internasjonale Østerdalen! Masse folk kommer til regionen fra verden over. Med seg har de impulser de lokale tar til seg. Det kan du se igjen i alt fra klær til utsmykking og maling på bygg. Foto: Peder J. Bredalslien/Anno Musea i Nord-Østerdalen

– Tynset Hotell ligger fortsatt der det ble etablert på slutten av 1800-tallet. Schulruds hotell er bygget om til leiligheter, men navnet står fortsatt på veggen. Det er mye i gatene som kan spores til aktiviteten som var her. Vi på museet holder på å lage kulturpunkter om denne delen av Tynsets historie, og det hender også vi tilbyr byvandringer.

Besøk Anno Musea i Nord-Østerdalen for å lære mer om historien!
Takk til konservator Kirsten Frønæs for hjelp til denne artikkelen.