Antall resultater: 43
, vises for øyeblikket 1 til 10.
Røros
Like nord for Røros sentrum finner du et stort flyvesandsområde. Dette er slutten på en esker som går fra Synnervika ved Femunden og helt til Røros. Du kan følge en natursti fra Doktortjønna til Kvitsanda.
Alvdal
Lovise hytte ble bygd i 1748, som smelthytte for Folldal Verk. Tuftene etter smelthytta, vassrenna, materiallager, hyttstue osv. er godt synlige og slagghaugene ruver i landskapet. Lovise Hyttes Partisipantskap kan ta mot gjester på omvining ved god…
Røros
Da Røros Kobberverk bygde den første smeltehytta i 1646 la de til rette for at folk kunne bosette seg og drive sitt eget gårdsbruk ved siden av verksarbeidet, og Røros vokste fram som en samling av bygårder med fjøs og uthus. Bergstaden har bevart…
Røros
Mellom Femunden og Feragssjøen bygde kobberverket kanaler og renner til fløting av tømmeret fra Femundstraktene gjennom Hådalsvassdraget og fram til Røros. Anleggene fra 1700-tallet er nå restaurerte.
Røros
Slegg er et avfallsprodukt etter kobbersmeltingen. Slegghaugan ligger som store fjell og minner oss om en enorm aktivitet gjennom 333 år. Om du går opp på toppen, vil du få panoramautsikt over Bergstaden. Slegghaugan og Malmplass-området er fredet…
Glåmos
På nordsida av Aursunden, ca. 6 km fra Glåmos ligger Sakrisodden plantefredningsområde med Norges sjeldneste plante, Sibirstjerna (Aster Sibiricus). Før Aursunden ble regulert i 1922 fantes Sibirstjerna flere steder ved sjøen, men reguleringa ødela…
Rendalen
Tett ved Gamle Kongevei (fylkesvei 30), like sør for Øvre Rendal kirke, ligger vakre Rendalstunet som omfatter Gamle Berger skole "Gammelskola", Bull-museet/Prestegårdstunet med åtte bygninger og Bergslia med fire bygninger. Tidligere var dette…
Tynset
Tynsets mest fotograferte objekt står på Tynset torg. Sparken er hele 6 ganger så stor som en vanlig spark med sin lengde på 11,60 meter, høyde på 5,25 meter og bredde på 3,72 meter. Inntil noen få år tilbake var den med det verdens største spark,…
Røros
Sleggveien forteller om en viktig del av Røroshistorien. Her bodde blant annet reisende, håndverkere og løsarbeidere som ikke hadde gårdsbruk, og husene er restaurert på tradisjonelt vis av Rørosmuseets håndverkere.
Røros
Direktør Peder Hiort døde som en rik mann. Han hadde ingen direkte arvinger. I sitt testamente bestemte han derfor at formuen på 30 000 riksdaler skulle utgjøre grunnkapitalen i en stiftelse med formål å fremme husflid, hjemmeindustri og andre…