Smak pjalt - en matskatt i Røros og Østerdalen

Pjalt er et bakverk verdt å smake på besøk i Røros-traktene og Østerdalen. Med smør og ost på er den digg å spise som niste, eller nyte til en god kopp kaffe. Men nå finner matinteresserte nye måter å bruke pjalten på. 

 Pjalten er det mange som baker på Røros og i Østerdalen. En litt tykkere lefse som kan både være søt og mettende. 

Når du er på Røros og i Østerdalen, gjør som rørosingene og østerdølene og spis pjalt! 

Pjalt er en tradisjonsbakst som kan minne om både svele og bolle, men som du kan nyte akkurat slik du vil. 

– Pjalt spiser du i stedet for et kakestykke til kaffen når du er litt mer sulten. Du kan også spise den til frokost eller kveldsmat. Jeg tror ikke jeg vet om noen som ikke liker pjalt, sier Hilde Myhren i Rørosmeieriet som selv byr på en oppskrift på pjalt. 

Hva er pjalt?

Pjalt er en bakst som er populær på Røros og i Østerdalen, tradisjonelt bakt med mye mel og stekt på takke. Pjalten er flat, rund og tykkere enn en lefse. Det er vanlig å ha på smør, ost, sirup eller syltetøy på pjalt. Den kan både være søt og mindre søt på smak. 

Hvor kommer pjalten fra?

Pjalten er i dag en tradisjon i fjellregionen. Den blir solgt i butikker, servert på kafeer, og bakt på bakerier og av folk hjemme. Kjært barn har mange navn, for pjalten har ulike benevnelser i området vårt. 

– Pjalt, gøk eller mørlefse er ulike navn på samme mat. Drar vi enda lenger sør i landet, kaller de pjalten for "stomp", forteller lokalmathistoriker Faste Gunnarson Grodt. 

 Faste Gunnarson Grodt bor på Grøt gård i Haltdalen og driver Grodt Matkultur. Han er en matformidler med mye kunnskap om mattradisjoner i fjellregionen.

Hvor gammel pjalten er, kan derimot ikke Faste si med sikkerhet. 

– Pjalten har jo blitt kaffemat og sukkerbrød her i distriktet. Sukker og hvetemel er blant hovedingrediensene, og hvetemel hadde vi ikke mye tilgang på i området før godt utpå 1900-tallet. Så basert på det er ikke pjalten vi kjenner i dag en fryktelig gammel rett, den er nok ikke mer enn 100 år, sier Faste. 

Hvordan oppstod pjalten egentlig?

Selv om pjalten ikke er gammel, mener Faste at pjalten er et resultat av en god, gammel tankegang om å utnytte de ingrediensene du har. 

– Å "slå sine pjalter sammen" er jo et begrep for å bruke restene sine, og jeg tenker navnet pjalt kan komme herfra. Folk tok rester av mel og kulturmelk, klappet ut med hendene og stekte på takka. Det er lett å se for seg at det var slik det gikk til, men ingen jeg har snakket med kan si helt for sikkert, sier Faste. 

Han viser til at det finnes mye bakst som minner om pjalt, som "klappkake", "klappaskall", "stutt" og "stuttbrød". 

– Melk, sukker og kulturmelk er det som går igjen i denne typen bakst. Så er det variasjoner med egg og rømme. Bare i Haltdalen har jeg fire forskjellige oppskrifter på gøk. Det er variasjoner fra gård til gård, og bygd til bygd. Over hele landet vil du finne slike produkter, enten vi snakker lefser eller pjalt, sier Faste.

Selv om mange tenker på pjalt som kaffebrød, var det ikke det som var den originale tanken med maten, ifølge Faste. 

– Opprinnelig var ikke pjalt en søtbakst. Men den har blitt en søtbakst og juletradisjon de siste årene. I den eldste oppskriften jeg har, ble det brukt mel og litt honning. Du kan fint lage pjalt med byggmel og rugmel, sier Faste. 

Nye måter å bruke pjalt på

På Nordpå Fjellhotell i Haltdalen kan du i dag spise "gøkburger". Retten ble skapt ved en tilfeldighet, forteller daglig leder Siri Harper. 

– Det var kokken vår som fant gøk-brødet i fryseren da han var i beita for vanlig burgerbrød. Størrelsen passer perfekt til burgeren, sier Harper. 

 Siri Harper ved Nordpå Fjellhotell selger gøkburger, med gøk eller pjalt, som burgerbrød.

Nå har gøkburgeren blitt en fast del av menyen. 

– Gøk er jo et søtt brød, så vi balanserer sødmen ved å pensle på hvitløkssmør på brødet under steking. Noen synes nok det er litt rart at gøk som har blitt brukt som kaffebrød med brunost eller syltetøy på, blir brukt til burger, men responsen har vært bra. Vi har med oss gøkburgeren også når vi er ute med matvogna vår på festivaler, sier Siri Harper. 

Hilde Myhren på Rørosmeieriet spiser som andre rørosinger pjalt året rundt, og mener den er best med tjukkmjølk og godt Røros Smør. Hun mener pjalt kan være fin å bruke som forretten. 

– Kutt den opp i småbiter, eller putt noe spennende oppå. Den kan bli en fin appetittvekker. Har du ikke takke, kan du fint steke på en tørr stekepanne, mener hun. 

 Hilde Myhren på Rørosmeieriet mener pjalt kan spises året rundt og at den kan være en spennende forrett. 

Faste Gunnarson Grodt mener selv at pjalten også kan funke som dessert. 

– Smuler og biter av pjalt strødd på en is eller over en rabarbrakrem, for eksempel. Det kan funke på alt! sier Faste.

Lokalmathistorikeren og formidleren synes det er artig at pjalt har blitt noe mange har et forhold til.

– Mat er jo ofte noe vi har felles, og spesielt den eldre maten, sier han.