40 år med
verdensarv­status

UNESCO Verdensarv

Status som verdensarv

The bell and church tower in Røros. Photo: Einar Aasen, 2002

I 2020 feirer bergstaden Røros 40 år med verdensarvstatus, og det er 10-års jubileum for den nye og utvidede verdensarvstatusen for Røros bergstad og Circumferensen:

«Det at vi er anerkjent internasjonalt, vår lille del av historien på Rørosvidda, og at Norge som stat tar på seg ansvaret med å passe på dette for hele menneskeheten – det er noe å være ydmyk overfor. Det er stort at kulturminnene på Røros har verdi for menneskeheten», sier Per Øyvind Riise, som er avdelingsleder for formidling og verdensarvsenter ved Rørosmuseet.

Feiring i 2020

«Det blir mange markeringer i 2020, men ikke alt er spikret enda», sier verdensarvkoordinator Torfinn Rohde med et lurt smil. Alt starter med at Lasskjørerne kommer til Tufsingdalen den 17. februar, på vei til Rørosmartnan. Her skal det settes opp ny plakett, som markerer innskrivinga i 2010. Da Circumferensen ble en del av verdensarven, ble Vinterleden og Femundshytta plukket ut som representanter for alle kjøreleder og smelthytter i området.

I hele juni, juli, august og september blir det ulike markeringer rundt om i regionen. I Nørdalen er det Kølbrennerfestival, du kan få med deg tablå på Oddentunet, eller plakettavduking ved Femundshytta.

I slutten av august kommer alle de nordiske riksantikvarene til Røros og deltar i jubileumsfeiringen. Det blir også markeringer ved Muggruva i Ålen og ved Tolgen hytte som er 350 år. I tillegg blir det åpnet en kulturhistorisk vandrerute, som følger DNT-ruta fra Småsetran til Femundsmarka.

Det nye er at det blir mange poster underveis som forteller om kulturhistorien til stedene man går forbi. Denne ruta tilhører et nett av historiske vandreruter som finnes i hele Norge.

UNESCO Verdensarv

Kom som et sjokk på rørosingene i 1980

Røros kirke i bakgrunnen. Foto: Tom Gustavsen

At bergstaden Røros ble skrevet inn på World Heritage List i 1980 kom som et sjokk på de aller fleste rørosinger. Ingen i kommunen var involvert og det kom heller ikke noe informasjon til rørossamfunnet.

Prosessen ble ledet av riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen, og ble startet i 1978. Deretter fulgte et par år hvor Riksantikvaren stadig var i kontakt med generalsekretæren for ICOMOS, Ernest Allen Conelly. Riksantikvaren måtte ved flere anledninger utdype hvorfor Røros var verdig en plass på lista.

Ifølge Tschudi-Madsen kulminerte det hele med en telefonsamtale høsten 1980 (fra boka Røros – refleksjoner etter 30 år som verdensarv med Erlend Gjelsvik som ansvarlig redaktør):

I ferdagården til Oline og Peder Kjelsberg i Ellensveta under Røromartnan i 1914. Foto: Iver Olsens Samlinger

Why the hell Røros?
Røros is a well-preserved mining town.
Well, there are many mining towns around!
Røros is nearly untouched since 1679. It is very authentic.
Many mining towns are older.
Yes, but it is situated 600 m. above sea level.
Interessant – mais quio de plus? (men hva mer?)
C´est une ville entièrement en bois – en rondins. (det er en by laget av tre.)
En bois – of wood – of timberlogs?
Yes! Entirely! And the monumental mounds of slag are going to be listed!
“Really! Oh – Yes – Oui.

UNESCO Verdensarv

Resten er historie

Flanderborg på Røros. Foto: Lars Geithe, 2012

Resten av historien kjenner vi.
At Røros bergstad kom med på lista har hatt stor betydning for posisjonen Røros har tatt i det internasjonale reiselivsmarkedet, kan verdensarvkoordinator Torfinn Rohde fortelle.

“Mange folk reiser hit ene og alene på grunn av statusen vi har som verdensarv. Dette var kanskje ikke så stort i 1980, men det har blitt en merkevare i dag.

Sleggveien på Røros. Foto: Einar Aasen, 2005

I tillegg gir dette oss mulighet til å ta vare på verdiene, både kulturlandskapet og bebyggelsen. Norge har en verdensarvpolitikk og det er faste poster på statsbudsjettet som de åtte norske verdensarvstedene får midler fra. Både Uthusprosjektet og prosjektet med Småsetran har hentet midler fra dette. I tillegg virker steder som Røros som en magnet på dyktige håndverkere og kulturarbeidere, som igjen er noe hele området kan nyte godt av”, sier Rohde.

UNESCO Verdensarv

Fakta

UNESCO
United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization.

Organisasjonen ble etablert like etter andre verdenskrig innenfor FN-rammene og hadde fredelig sameksistens og kulturell gjenoppbygging som mål.

1977
Norge slutter seg til UNESCOs «Konvensjon om beskyttelse av verdens kultur- og naturarv».

1980
Innskrivingen av Røros Bergstad fant sted, men stedet hadde lenge hatt en status og en plass hos kulturvernet nasjonalt.
De første husene ble fredet på 1920-tallet, og i dag er ca. 100 hus fredet, mens rundt 400 trehus ligger innafor vernesona i sentrum.

Begrunnelsen for innskrivingen av Røros bergstad var formulert slik:
«Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige og Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av det fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land så vel på det industrielle, sosiale og kulturelle området som på det arkitektoniske.»

ICOMOS
International Comittee on Monuments and Sites, et fagorgan for verdensarvkomiteen.

World Heritage List
Verdensarvlista er ei liste over verdens natur- og kulturarv.
Noen bygninger, minnesmerker og naturområder har vi hørt om fra barndommen av. Frihetsgudinnen i New York, Den kinesiske mur, Påskeøya, Stonehenge og Great Barrier Reef og Taj Mahal er steder med en nesten mytisk rolle i vår bevissthet. De tilhører verden, og blant disse finner vi Røros bergstad og Circumferensen.

Verdensarvens mål er å bygge forståelse for en menneskehet på tvers av kultur og politikk og land.

Åtte verdensarvsteder i Norge
Bryggen i Bergen (1979).
Urnes stavkirke (1979).
Røros Bergstad og Circumferensen (1980/2010).
Helleristningene i Alta (1985).
Vegaøyene i Nordland (2004).
Struves meridianbue med Meridianstøtten på Fugleneset i Hammerfest (2005).
Vest-norsk fjordlandskap, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (2005).
Rjukan-Notodden industriarv (2015).

Circumferensen
Et privilegiebrev ble utstedt av Kongen i 1646. Med gruva Gamle Storwartz i sentrum, ble det slått en sirkel med radius på 4 gamle norske mil. Her fikk Kobberverket rettighetene til alle mineraler, skoger og vassdrag – og tilgjengelig arbeidskraft. I hele dette området kunne folk bli pålagt å arbeide for verket.

Vinterleden var forbindelsen mellom de to bergverksbyen Falun og Røros. Transporten foregikk helst på vinterføre med hest og slede. Langs ferdselsveien bygde folk gårder og bosatte seg fast der, slik at ferdasfolket og hestene kunne ta inn. Slik ble gårdene Sæter, Holla, Korssjøen og Sevatdalen viktige ferdasgårder.

Femundshytta representerer smelthyttene som Røros Kobberverk drev innenfor Cirkumferensen. Kobbersmeltinga krevde enorme mengder trekull, så skogene rundt bergstaden ble tidlig uthogd. Ifølge folketellinga i 1801 var det 11 boplasser og 58 personer ved Femundshytta.

Kilder
unesco.org
verdensarvenroros.no
norgesverdensarv.no
bergstaden.org
«Røros – Refleksjoner etter 30 år som verdensarv», ansvarlig redaktør Erlend Gjelsvik.
Per Øyvind Riise, avdelingsleder formidling og verdensarvsenter, Rørosmuseet.
Torfinn Rohde, verdensarvkoordinator.

UNESCO Verdensarv
X