27feb
Av: margit Dato: februar 27, 2020 Kategori(er): Forside, Nyheter Comments: 0

Jeg er bergmannen, gruvegesellen. Jeg er det av vesen, av følelse, – min diktning, min forskning er bergmannens og mitt syn på alt er vel også hans. Når man er runnen av en 300-årig bergmannsslekt, er det nokså naturlig.  

Med disse ordene beskrev forfatter Johan Falkberget seg selv. Johan vokste opp på Rugldalen og gården Falkberget i Røros kommune. Han ble født i 1879 og døde i 1967.  

Bergmannen og forfatteren

Det er knapt noen annen norsk forfatter fra 1900tallet som er så levende i dag, som det Falkberget er. Hans litteratur settes opp som teaterstykker og opera rundt om, og hans dikting er tidløs og aktuell. 

Han var uløselig knyttet til menneskene og naturen i gruvemiljøet på Røros. Allerede som sjuåring begynte han som «vaskarryss» ved kobbergruvene, hvor arbeidet hans var å vaske malm. Han fortsatte jobben for Røros Kobberverk til han ble 27 år. Falkberget vokste opp i et litterært hjem, hvor begge foreldrene leste mye bøker, spilte musikk og var orientert om verden via de mange avisene som familien holdt. Faren, Mikkel Lillebakken, var bonde og gruvearbeider, og benyttet ofte pausene i gruva til å lese høyt for arbeidskameratene. Onkelen, Ole Johnsen Jamt, var også en viktig skikkelse for lille Johan. Ole jobbet i gruva Christianus Sextus og en ulykke gjorde han nesten blind. Dette gjorde et sterkt inntrykk på den vesle gutten, som brått skjønte hvor viktig synet var for både lesing og skriving. Onkel Ole lærte Johan å lese allerede som 5-åring, og Johan sugde til seg alle sagn og historier som Ole fortalte om Rørosvidda og folkene som bodde der. Dette ble historier som farget Falkbergets forfatterstil senere.  

Skrivingen startet mens Johan jobbet som gruvearbeider. Først skrev han på brakkeveggene, senere skrev hans på natta, mens flatlusa herjet på brakka. Han koblet ut tankene fra det dagligdagse slitet med å skrive om egne erfaringer – om hvordan verkseiere utnyttet arbeidere og fattige småfolk. Men han tok seg gjerne tid til å skrive kjærlighetsbrev for arbeidskameratene sine også, og de var både blomstrende og inderlige. Ikke underlig kanskje, siden et av hans særtrekk som forfatter ble nettopp kontrasten mellom romantikk og realisme. 

Johan og Anna Marie Falkberget.
Johan og Anna Marie Falkberget. Foto: Johannes Markus Holmsen // Oslo Museum

Journalisten og redaktøren

Ingen annen norsk forfatter har så mange avisartikler og innlegg på samvittigheten som Johan Falkberget. Han skrev rundt 7000 innlegg i 90 forskjellige dagsaviser. De første avisinnleggene og fortellingene kom mens han enda arbeidet for Kobberverket, og disse kom på trykk i avisa Fjeld-Ljom. Som 10-åring satte han seg i redaktørstolen til lokalavisa og erklærte at en dag skulle han selv bli redaktør. I Fjeld-Ljom fikk han ei fin læretid som journalist, og de aller første bøkene hans ble trykket der. I 1906 flytter Falkberget og familien til Ålesund for at Johan skal være redaktør i avisa Nybrott. Der blir han i ett år, før han reiser videre til hovedstaden, hvor han fortsetter arbeidet som avismann og journalist.   

Forfatteren vender hjem

«Jeg har sittet mellom ruinene på Forum Romanum og ønsket meg heim til eldhuset nord ved Ruglsjøen,» skrev Falkberget en gang i et brev, og i 1922 vender forfatteren endelig hjem til Rugldalen. Johan og kona Anna Marie bygger opp gården Ratvolden. Nå blomstrer skrivingen. Bør Børson jr. kommer i bokform i 1922 og blir en stor suksess, men i 1923 kommer selve gjennombruddsromanen «Den fjerde nattevakt.» Handlingen er lagt til Røros rundt 1807, og hovedpersonen er presten i Bergstadens Ziir (Røros kirke). Det utvikler seg en sterk kjærlighetshistorie mellom presten og den første bruden han vierog den får fatale konsekvenser for dem selv og deres nærmeste. Senere kommer Christianus Sextus, en roman i seks deler, hvor handlingen starter i 1730. Det er rett etter den store, nordiske krigen, og sentralt står spillet om makt og penger, i motsetning til arbeidernes sult og slit.  

Nattens Brød, som ble hans litterære storverk, ble skrevet i perioden 1940 – 1959. Her starter handlingen i første halvdel av 1600-tallet, og Falkberget skrev om de fattige bøndenes kamp for å overleve. Hovedpersonen, An-Magritt, var født utenfor ekteskap og den eneste kvinnelige køljøreren (kullkjører) i et miljø dominert av menn. På toppen av det hele kjørte hun ikke en hest, men en okse – Hovistuten. An-Magritt ble en lederskikkelse for en flokk eiendomsløse og fattige bønder. Hun lærte dem å leseskrive, og å dyrke jorda og dermed vinne tilbake sitt eget land. Av mange litteraturforskere leses An-Magritt som en norsk Jeanne d´Árc og en forløper for grunnloven i 1814 og unionsoppløsningen i 1905. 

Gå i Johan Falkbergets fotspor i dagens Røros.

Johan Falkberget

Motstandsmannen 

Falkberget markerte seg også som motstandsmann under krigen, og han hadde kallenavnet «Jøns». 9. april 1940 kommer to flyktninger til Ratvolden. Det er fru statsminister Nygaardsvold og sønnen. De har tyskerne etter seg og må gå i dekning hos Falkberget. Han følger dem over grensa til Sverige og blir advart mot å reise tilbake. Men hjemlengselen blir for sterk og i slutten av juli reiser han tilbake til Ratvolden. Falkbergets motstandskamp foregår i det stille. Han skriver over 500 brev i krigsårene, setter i gang pengeinnsamlinger for å hjelpe familier hvor forsørgeren er arrestert. Han nekter å utgi annet bind av Nattens Brød, og Aschehoug forlag hjelper han med å holde manuskriptet skjult. Da de nye NS-myndighetene trykker opp gamle artikler og bøker, mot Falkbergets vilje, uttaler han: «Det er ikke bare uaktsomt drap, det er lystmord å ødelegge en manns ære.» 

Hjertenes nobelpris

Mange mente at Johan Falkberget skulle ha fått nobelprisen i litteratur. Han ble hyllet for sin forfattervirksomhet gjennom priser og utmerkelser, men han sto også sentralt i vanlige menneskers bevissthet som et svært moralsk og rakrygget menneske. Og i 1949 fikk han noe som lignet nobelprisen i litteratur – Hjertenes nobelpris eller Det norske folks nobelpris. Her ble det samlet inn 170.000 kroner til Falkberget og disse ble overrakt i Universitetes Aula i Oslo.  

Da Johan Falkberget døde, 5. april i 1967, hadde han et stort forfatterskap på 50 skjønnlitterære verk bak seg, og en minst like omfattende journalistisk produksjon. Hans hjem, Ratvolden, er i dag et museum.  

Falkbergets bøker, et utvalg

  • Eli Sjursdotter, 1913 
  • Brændoffer, 1917 
  • Bør Børson jr., 1920/22 
  • Den fjerde nattevakt, 1923 
  • Christianus Sextus, 1927-35 
  • Nattens Brød, 1940-59