27jul
Av: margit Dato: juli 27, 2020 Kategori(er): Forside, Nyheter Comments: 0

Bli med på oppdagelsesferd i hele Rørosregionen, på jakt etter spor fra fortida.

333 år bergverksdrift på Rørosvidda skapte rikdom for eierne og staten, et levebrød for arbeiderne og et kulturminne for ettertida.

Verdensarv

I 2020 er det 40 år siden Røros bergstad ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste, og det er 10-års jubileum for den nye og utvidede verdensarvstatusen for Røros bergstad og Cirkumferensen.*

* I 1646 skrev kongen et privilegiebrev som ga Røros Kobberverk enerett på ressursene (skoger, vassdrag, mineraler og arbeidskraft) i et område med en radius på ca. 4,5 mil rundt den første gruva på Storwartz – og det er dette området som kalles Cirkumferensen.

Verdensarvsenteret

Rørosmuseet er verdensarvsenteret for Røros bergstad og Cirkumferensen. Her åresenteres verdensarven gjennom film, foto, litteratur og artikler.

Røstvangen gruve

Gruvene

I Rørosregionen har det vært drift i over 40 kobbergruver og i mer enn 200 kromgruver og -skjerp.

Røstvangen gruver ligger midt mellom Tynset og Kvikne og er et sted som virkelig appellerer til fantasien. Her står store ruiner etter et yrende samfunnsliv med 260 ansatte fra 1904 til 1921. På det meste bodde det 500 mennesker på området. Her hadde de vaskeri, postkontor, bakeri, forsamlingshus, bolighus, brakker, butikker – og kino. Fra Tynset kjører du riksvei 3 mot Kvikne. På Nytrøa er det skiltet inn til Røstvangen og du kan parkere ved brua over Gløta.

Killingdal gruver ligger i Holtålen kommune. Den første delen av gruva ble åpnet i 1674, og fram til nedleggelsen i 1986 ble det tatt ut over 2,6 millioner tonn malm. Her finner du en av Nord-Europas dypeste gruver med en dybde på 1446 meter. Den gamle mannskapsbrakka ble gjort om til Killingdal Fjellhotell. Vil du se dette området kjører du fylkesvei 30 mot Ålen, men tar av til høyre mot Reitan og Killingdal. Det er farbar bomvei med avkjørsel fra Reitanveien like før Reitan stasjon. Så kjører du gjennom den naturskjønne Killingdalen før du er framme.

Smeltehyttene

Femundshytta representerer alle smeltehyttene som Røros Kobberverk drev innenfor Cirkumferensen. Kobbersmeltinga krevde enorme mengder trekull, så skogene rundt bergstaden ble tidlig uthogd. Ifølge folketellinga i 1801 var det 11 boplasser og 58 personer ved Femundshytta.

Lovise hytte på plassen i Alvdal ble bygd i 1748 som smeltehytte for Folldal Verk. Tuftene etter hytta er godt synlige, det samme er vassrenna og smelteovnsfundamenter. I 1879 brant Lovise smeltehytte ned og ble aldri bygd opp igjen. Ta fram Sherlock Holmes-en i dag og se for deg hvordan det så ut her tidligere – med de sporene fra fortida som finnes.

Tolga smeltehytte ble drevet av Røros Kobberverk fra 1670 til 1871. I år er det 350-års jubileum for denne hytta. Avskoginga rundt kobberverkets hovedhytte på Røros gjorde tilgangen på ved og kull til smelteprosessene vanskelig. Det ble derfor lønnsomt å frakte kobbermalmen til nye smeltehytter i skogrike områder. Smeltehytta på Tolga skapte stor virksomhet med bygging av hus og anlegg og med transport av ved, kull, malm og varer i et område som tidligere hadde vært sparsomt bedodd.

Ratvolden

Historiske vandringer

I sommersesongen inviterer Rørosmuseet til en rekke historiske vandringer og kulturelle arrangementer i verdensarven Røros og Cirkumferensen.

Fra Småsetran til Femundsmarka

Gå den kulturhistoriske vandreruta fra Småsetran til Femundsmarka, som følger en merket DNT-rute. Denne ruta tilhører et nett av historiske vandreruter som finnes i hele Norge. Historiske vandreruter er et samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren som gjør gamle ferdselsveier bedre kjent og mer brukt. De utvalgte rutene gir deg flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med unik kulturarv.