08feb
Av: margit Dato: februar 08, 2020 Kategori(er): Forside, Nyheter Comments: 0

I år er det 40 år siden bergstaden Røros ble skrevet inn på UNESCOS World Heritage List. Verdensarvlista viser til steder og monumenter som regnes som hele verdens natur- og kulturarv.

Kilde: Rørosmuseet / Foto: Kjetil Plassgård

Å være en del av verdensarven har utløst penger og ressurser slik at man kan ta vare på verdiene, både kulturlandskapet og trehusbebyggelsen. Da verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde hele Cirkumferensen, en radius på 4 gamle mil, med gruva Gamle Storwartz i sentrum, så ble også naturen og den immatrielle kulturarven satt på kartet. Vinterleden, det vil si kjøreruta mellom Røros og Falun, ble plukket ut til å representere alle kjøreruter i området og Femundshytta ble plukket ut til å representere alle smelthyttene som Røros Kobberverk drev. 

Fron lasskjørerlag.
Fron lasskjørerlag.

Vinterleden slik den ble brukt tidligere

Vinterleden var transportruta og ferdselsåren mellom Sverige, Femundsbygdene og Røros. Røros Kobberverk trengte tilførsel av mat, kull, materialer og varer av alle slag. Transporten foregikk aller mest på vinteren, da de kunne kjøre med hest og slede etter islagte elver, sjøer og myrer. De to bergverksbyene Falun og Røros trengte en gjensidig utveksling av varer, og dette var det lasskjørerne som sto for. Transportveien utgjorde ca. 85 mil tur retur og kunne ta mer enn 6 uker. Ettersom dette var en så viktig kjørerute, så trengte ferdasfolket og hestene steder de kunne overnatte. Dermed ble det bosetting på gårder som Sæter og Holla i Tufsingdalen og på Korssjøen og Sevatdalen. På denne måten kunne folk og dyr få ly for natta og ikke minst få seg en matbit før de dro videre. Gårdene som huset lasskjørerne og hestene deres ble kalt ferdasgårder. Fra gammelt av var det først og fremst bønder fra Härjedalen og Dalarna som kom med varer for salg mellom de svenske bygdene og Røros. Bøndene ble kalt forbønder fordi de kjørte «foror», eller lass, med hest og sledeDenne trafikken døde ut da jernbanen kom. 

Vinterleden og kjørerutene i dag

Forbondetradisjonen ble tatt opp igjen i 1981, og i dag er det et 80-talls hesteekvipasjer som kjører de gamle ferdselsårene fra Dalarna og Kløvsjø i Sverige, og fra Fron, Hedmarken, Trøndelag, Selbu, Tydal og Nord-Østerdalen til Røros og åpningen av Rørosmartnan 

Dalarna Femund Forkjørerforening kjører mye etter den gamle Vinterleden, og hvert år har de et nytt historisk tema som de legger vekt på. I år er det jernet – og vinterens tur heter «Vattuvägsturen», nettopp for å følge elvene så nære som mulig, slik de gjorde fra gammelt av.  

Forbønder fra Klövsjö
Forbønder fra Klövsjö

Markering

I år blir det en markering av verdensarvjubileet når forbøndene kommer til Tufsingdalen den 17. februar – på vei til åpningen av årets Rørosmartna. Her skal det settes opp en ny plakett som markerer innskrivinga av Cirkumferensen som verdensarv i 2010. 

Ferdasgårdene på Røros

Flere av ferdasgårdene åpner gårdsrommene sine under Rørosmartnan, med gjester fra de ulike kjørelagene. I Langknutgården holder Dalarna Femund Forkjørarforening til, og her både viser og selger man godt, gammelt håndverk. I Skjerdingstadgården er det Trøndelag kjørelag som tar imot deg og selger håndverksprodukter. I Rasmusgården selger Föreningen Forbonden Kløvsjø håndverk av ulike slag, mens i Sundrønningsgråden er det Fron Lasskjørarlag som tradisjonen tro har med seg byggmjøl og andre varer fra Gudbrandsdalen. I Finborudgården holder Nord-Østerdal Lasskjørarlag til, og der kan du bli med 100 år bakover i tid og oppleve gammeldags martnasstemning med tuskhandel, skoing av hest og mye mer. Lasskjørere, forbønder og ferdasgårder er en viktig bit av kulturarven og som kan gi deg et innblikk i hvordan livet var for 100 og 200 år siden.